top of page

Velkommen til 

VÅR BLOGG!

Hvorfor du må oppsøke ubehag for et behagelig liv!


Ok la meg bare dele en teori med deg som jeg har kommet til, en teori som jeg føler er livsmestring på steroider.


Så, de siste månedene har jeg solgt mange kurs. Men jeg også også ikke solgt mange kurs, og dette har fått meg til å tenke over hvorfor noen kjøper, og andre ikke. Jeg brukte meg selv og min mann som eksempel mens jeg vandret gjennom tankegangen som skulle ta meg til det endelige svaret, som gav utrolig god mening. Så, min mann og jeg, vi var de menneskene som aldri investerte i kunnskap fra andre. For å være helt ærlig, så strittet vi endel i mot. For noen kvelder siden fant jeg mannen min klistret foran YouTube mens han hørte på en eller annen amerikansk livsmestrer som delte sine beste verktøy for et lykkeligere liv, og jeg minnet mannen min på at du ikke skal mange årene tilbake før mannen heller ville tatt oppvasken etter en familiesammenkomst, med en tannbørste, alene, i mørket, med blind foran øyene, enn å lytte til en amerikansk livsmestrer fortelle han hva han bør gjøre med tankene sine. Så jeg spurte mannen "hvorfor var vi så innmari i mot det å investere i kurs før?" Han svarte "fordi vi følte vi hadde verktøyene selv, vi bare brukte de ikke, så i stedet for å bruke penger på noe vi allerede kunne, ville vi heller begynne å bruke de verktøyene vi allerede hadde, de som var ubrukte". Jeg sa meg enig. Så spør jeg han videre "men hvorfor tok vi aldri i bruk disse verktøyene vi mente vi hadde?" Jeg mener, vi hadde verktøyene for alt. Vi var jo ikke dumme mennesker, vi visste jo at brokkoli var sunnere enn pommes frites, så hvorfor kjøpe et matkurs av noen? Vi visste at en meditasjon gav mer enn fire timer med Love Island så hvorfor gå på meditasjonskurs? Vi visste at en bok med kunnskap var bedre for oss enn Gardenscapes. Det stod aldri på mangel av verktøy eller manglende kunnskap (åh, så feil vi tok her og haha) problemet var bare at vi ikke helt klarte å få i gang verktøyene, selvom verktøykassa virket relativt full. Han kikket på meg lenge, så sa han "fordi vi ikke investerte, vi hadde ingenting å tape". Han forklarte videre at dersom det hadde kommet en bok i posten til meg gratis denne uken, med lovnad om å fikse alle følelser, så hadde jeg nok hatt den liggende på nattbordskuffen min en stund, og sikkert til og med begynt å lese litt her og der, men dersom jeg hadde kjøpt denne boka for 10 000 kroner så hadde jeg studert den opp og i mente og gjort alt i min makt for å få valuta for pengene. Og sånn var det, første gang jeg selv kjøpte et kurs for livsmestring. Det var et kurs på Mindvalley jeg ønsket å ta, det kostet 6000 og vi hadde særdeles lite penger på den tiden. Mannen synes det var bortkasta penger for jeg kunne jo bare leie en bok på biblioteket, se noen Youtube videoer eller tenke litt mer logisk, men min magefølelse sa at jeg skulle ta dette kurset. Jeg skalv da jeg la inn kortinfo og gikk til betaling, og jeg lovet meg selv at this was it, nå skal jeg gå all inn. Og det gjorde jeg. Ikke bare gikk jeg all inn, men jeg lånte bort login til mamma og en venninne, som også gikk all inn, og dette ble starten på et helt nytt liv for oss alle. Vi hadde ingen penger å miste, så vi trosset ubehaget og tok i bruk alle verktøyene i den rekkefølgen vi ble anbefalt å gjøre det av noen som kunne dette bedre enn oss. Etter dette har jeg ikke vært like redd for å investere i andre sin kunnskap, heller tvert i mot. I vinter betalte vi 25.000 for et møte som varte i 4 minutter. Vi fikk også en pdf med info, og denne infoen var nøkkelen vi hadde lett etter for å bli økonomisk fri. Etter dette tjente vi millioner, og har nå startet bedrifter i flere land. Jeg trosser nå ubehaget og investerer i kurs, i mentorer, i coacher, og i terapeuter. Var det enkelt for oss å gå fra å ha så stor motstand på å lære fra andre, når vi mente vi satt på alle svarene selv? Ja. Var det ubehagelig å ta det første steget ut av komfortsonen? Ja. Har det å stå i dette ubehaget gitt meg et enormt behagelig liv? Ja. Og her er det min store aha-opplevelse fra denne uken kommer inn. I hele mitt liv har jeg valgt små stunder med behag fremfor lange stunder med ubehag, og jeg har gjort det hele ubevisst. La meg gi deg noen eksempel: - Jeg var på sukkerstopp, fordi kroppen og hodet mitt har det dårlig når den får mye sukker. Jeg besøkte et familiemedlem som hadde bakt kake. De tilbød meg kake. Jeg takket først pent nei takk, og forklarer at jeg er på sukkerstopp. De ser på meg og sier "nei men kom an da.. nå har jeg jo bakt til deg, et stykke gjør da ingenting". Jeg kjenner på et ubehag ovenfor de, og velger den mest behagelige løsningen for å unngå ubehaget og sier "ok da", mens jeg tar i mot kakestykket. Resultat: fordi jeg ikke klarte å stå i ubehaget og holde meg til "nei", valgte jeg det mest behagelige der og da, som deretter igjen gav meg ubehag i lang tid i etterkant i form av: sliten kropp, slitent hode, irritasjon over manglende evne til å si nei og skam over manglende evne til å si nei. - Tidligere i livet slet jeg med overbruk av alkohol og hadde flere ganger lovet meg selv en alkoholfri aften med venner og familie. Venner begynner å ta shots og jeg blir tilbudt, jeg takker nei og blir møtt med "KOM AN DAAA!!!". Jeg orker ikke ubehaget av å virke kjedelig, så jeg velger det mest behagelige og joiner inn på en shot, som blir til to, som blir til tre. Resultat: Fordi at jeg ikke klarte å stå i ubehaget og holde meg til nei, valgte jeg den mest behagelige løsningen og si ja, for så å kjenne på ubehaget lenge etterpå. - Jeg har fått en regning i posten jeg ikke kan betale. Ubehaget forteller meg "ring og be om utsetning", men jeg orker ikke ubehaget, og velger det mest behagelige; å overse den. Resultat: Regningen vokser sammen med ubehaget mitt. - Jeg har lovet meg selv å trene flere morgener hver uke, men våkner opp trøtt og sliten. Jeg vet at kroppen får det bedre etter en økt, men ubehaget er for sterkt og jeg velger det mest behagelige; å stå over. Resultat: Jeg får en hel dag med ubehagelige følelser av å ikke ha stilt opp for meg selv, over å ikke klare å gjennomføre noe.


Jeg kunne skrevet i det uendelige, om hvor mange situasjoner i hverdagen hvor jeg velger det behagelige i korte stunder, som til gjengjeld gir meg ubehag i lange stunder. Hvis vi lærer å stå i ubehaget, vil vi klare å gjennomføre alle de endringene vi ønsker å gjennomføre. Vi vil holde løftene vi gir oss selv. Vi vil stille opp for oss selv. Vi vil legge oss om kvelden i stolthet over egen person og ikke i skam og anger etter nok en dag hvor vi har skuffet oss selv. Så hvordan kommer vi dit da, at vi kan stå i ubehaget i små stunder for å kjenne på lange stunder med behag? Jo, ved å oppsøke ubehag! Du må rett og slett søke opp situasjoner som er ubehagelige, for å lære å stå i følelsen. Gå ut av komfortsonen, med andre ord! Livet mitt startet på ordentlig den dagen jeg begynte å stille opp for meg selv. Da jeg turte å stå i ubehaget av egne følelser, tanker, handlinger. Da jeg turte å møte meg selv som hel, og lærte verktøyene som slapp meg fri fra dårlig samvittighet, og negativt tankekjør.


Er du klar for å stå i ubehaget?!


707 visninger4 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

4 Comments


Anita Nilsen
Anita Nilsen
Aug 25, 2023

Takk Belinda! Trengte denne idag🫶🏼

Like

Så sant og så trengende å høre 🩵

Like

Trine 🌸
Trine 🌸
Aug 25, 2023

Takk🙏 Denne trengte jeg akkurat i dag❤️

Like

Dette trengte jeg å lese! Takk 🙏🏻

Like
bottom of page