Hva om du ikke straffet deg selv for dine handlinger, tanker, følelser eller for din oppførsel. Hva om du ikke snakket negativt til deg selv eller forbannet deg selv når du gjør noe du ikke liker, og hva om du ei heller forbannet deg over andre mennesker når de gjør noe du ikke liker? Det høres crazy ut, men det går faktisk an å leve slik.

Kan du se for deg den indre roen som ville bre seg gjennom hele deg hvis du ikke lengre fylte deg opp med irritasjoner eller skam?

En av de realiseringene som har gjort underverker for meg selv på denne livsmestringsreisen, er det faktumet at jeg gir mening.

Jeg gir mening!

Det gjør du også, forresten.

Jeg har brukt store deler av livet mitt på å stille spørsmålstegn til egne tanker, egne handlinger og egne følelser. Gjentatte ganger har jeg angret på at jeg ble spontant sint over ting uten å helt forstå hvorfor jeg har reagert som jeg har reagert, hvorfor jeg har grått hvis andre ikke gråter, hvorfor enkelte ting føles ekstremt sterkt, men i andre tilfeller føler jeg nesten ingenting. Jeg har følt skam, jeg har følt anger, og jeg har bært på et sinne mot meg selv i flere anledninger og hatt tanker som:

- Hvorfor kan jeg ikke bare være litt mer disiplinert? - Hvorfor ble jeg så sint? - Hvorfor blir jeg så irritert? - Hvorfor ble jeg så lei meg for noe så lite? - Hvorfor kan ikke jeg bare være som alle andre? Og listen er lang. Jeg husker ikke hvor jeg hørte det eller hvem som sa det, men det var i en bisetning at ordene "you make sense" ble sagt, og jeg får samme følelse i nå når jeg skriver denne setningen som jeg fikk første gang jeg hørte det. Følelsen av lettelse. Jeg gir mening! Jeg føler som jeg gjør for en grunn. Jeg oppfører meg og handler som jeg gjør for en grunn. Jeg tenker som jeg gjør for en grunn. Alt er for en grunn. Det kan hende jeg ikke forstår grunnen, og det er helt ok, men jeg gir mening. Og det gir du også. Det samme gjør de menneskene vi absolutt ikke forstår oss på, det samme gjør de som irriterer deg grenseløst, de som gjør deg sint, de du ikke kan fordra, de som oppfører seg dårlig mot deg, de gir mening alle mann. Vi er som vi er for en grunn.

Vi gir mening.

For å forstå hvorfor vi er som vi er, må vi begynne å sette av tid til å bli kjent med oss selv. I den anledning har jeg tatt inspirasjon fra flere steder og laget min helt egen skriveøvelse som jeg nettopp har startet på selv, og som jeg inviterer deg til å gjøre også. Du skal rett og slett skrive ned 100 historier om deg selv! Historiene skrives i den rekkefølgen de kommer til deg, og du trenger ikke kategorisere de som viktige eller uviktige, la hjernen din gi deg den rekkefølgen den har behov for.

Skriv på disse spørsmålene:

Hva er hendelsen?

Når var dette?

Hvor var dette?

Hvem var der?

Hva skjedde egentlig?

Hvorfor husker du dette tror du?

Hva følte du der og da?

Hva føler du om dette nå?

Kan dette ha påvirket deg i voksen alder på noe vis?

Hva trengte du da?

Hva trenger du nå?

Sitt med følelsene historiene gir deg, og gi deg selv det du trenger. Denne øvelsen tar tid, så la dette bli endel av deg. Du kan bruke dager, uker eller måneder, men gjør det ordentlig, og se hva som kommer opp.

Velkommen til en reise hvor du skal bli skikkelig godt kjent med deg selv, og kjenn på den gode følelsen av at du gir fullstendig mening. Du trenger derfor aldri skamme deg for egen oppførsel, men du kan bestemme deg for å gå i dybden og finne ut hvorfor du er som du er, akseptere deg selv, tilgi deg selv, gi deg selv kjærlighet og omsorg, for det fortjener du, jeg lover deg. Og du? Minikurset til Isabelle er helt vidunderlig å ha i bakhånd når du skal lytte til egen kropp og følelsene som kommer. Det heter "Fire måter å lytte på" og du finne det her.

Klem, Belinda, her avbildet fra en dag hvor jeg tuslet rundt for meg selv og gav fullstendig mening :)